Vi andre, vi som er blitt dradd opp av klokka i de tidlige morgentimer siden midten av 60 åra, sitter her, og glor ut i lufta – dvs. inn i Pc-en ! – og tenker på dett og hint !
Den siste tiden med ujevnt arbeide, det betalte, og full fres med 12 timers arbeidsdag hjemme, det ubetalte, har gitt liten tid til sosialt samvær utover familien. Det begynner å merkes, og en føler for å få litt tid med ”den gode samtalen”!
Men - og her kommer innledningen til dagens ”det lurer jeg på”! - med de samme vennene år ut og år inn, havner en lett i samme spor, hva samtaler, meninger og holdninger angår. Det er som med fruen, en vet hva spørsmålene blir, og en vet hva svarene blir. Overraskelsene blir få, lite nye ”måter å se det på” kommer frem, og en blir ikke utfordret, ei heller trigget til - å utfordre selv!
Nå kan en selvfølgelig for ”moro skyld” mene noe på tvers av hva en pleier, men det går ikke lange stunden før en blir gjennomskuet, basert på år med tidligere samtaler. Disse omvendte rollespillene er liksom ikke noe for meg – og de jeg omgås! Er det mange som ”trener” på den måten tro?
Så spørsmålet til dere som stikker innom bloggen en søndags morgen er passelig unøyaktig formulert som: Hvordan trene seg selv og sine samtalepartnere, til nye holdninger, ideer, tankesett, måter å se ting på, og nye løsninger på ”gamle spørsmål”!
Nå tenker jeg ikke på samtaler om været, bilen, hytta og maten, men om følelser og holdninger til de mer eksistensielle spørsmål i livet og verden!!!
Har dere tenkt, eller følt behovet, for å tenke over dette noen gang! - - - Her ”motas alle forslag og inspill med takk”!
Dette var kanskje voldsomt så tidlig på en søndagsmorgen! Var det stillheten som ga ”plass” til å tenke litt utover det daglige!
Uansett, ønsker dere som har kommet gjennom disse linjer, en riktig fin søndag!
---------------------------------------------------------------------------------
Jeg måtte bare på tampen ta med et bilde fra drivhuset - som blåste ned" - - - Jeg lengter såååååå, etter å få det opp igjen!
Men - alltid men - Det er så mye annet som "burde" ha vært gjort først!
(Ikke et ord til fruen nå) - - - Jeg fantaserer om å preproduseree det i garasjen (det skal være i tre) nå i "høst"!!!! Bare tanken gjør med glad!
.
12 kommentarer:
Prat med noen nye mennesker, les noen nye bøker - eller blogger?
Imponerende hvilke tanker du gjør deg på en søndagsmorgen, da :-)
Det er vel ikke til å unngå at vi til en viss grad "stivner" med årene. Vi finner våre holdninger og verdier som det skal mye til å rokke ved - (enten disse er vel gjennomtenkte eller ikke...)
Jeg er glad for jobben min, merker jeg. Den gir meg jo daglige muligheter til å snakke med masse forskjellige folk om alt annet enn trivialiteter.
Internett gir jo også mulighet til å treffe- og diskutere med - langt flere folk enn man noen sinne ville rekke å treffe irl. (og for de av oss som er litt sjenerte i sosiale sammenhenger kan det føles litt tryggere også ;-))
Ha en strålende søndag :-)
Vet du.. akkurat det lurer jeg også litt på.
Her er utfordringen at vi lever i forskjellige verdener her i huset. Han lytter høflig til det jeg sier, men er totalt uintressert og omvendt. Hva skal man snakke om da? Det er som du sier, man kjører seg inn i et spor. Noen vennepar en har hatt i årevis,finner man seg litt i den situasjonen at det ikke er noe å snakke om i det hele tatt. Men, kanskje dette også egentlig er en trygghet? Det at man ikke behøver å si så mye?
Vet ikke jeg. Jeg kjeder i vertfall vettet av meg. Ha-ha!!!
Det der er nok standard prosedyre rundt om :)
Du får forberede deg, finne nye emner og lese Sokrates for tips til retoriske knep og veien til ny innsikt (obs. man kan bli upopulær...)
Spennende tanker fra en spennende mann sånn en søndagsmorgen:-)
Som Hilde er jeg glad for at jeg gjennom jobbben får mange av de gode samtalene. Det er disse samtalene som gir meg næring for sjelen.
Når det gjelder andre samtaler har jeg funnet ut at det å undre seg ofte er livgivende. Stoppe opp og undre seg, spinne litt videre på det som blir sagt.
Men du verden så lett det er å låse seg i gamle spor. Og da kjeder jeg med skrekkelig!
Hm, for en åpning av dagens blogglesning. Store spørsmål dette. Vi har vel alle kjent på følelsen av kjedsomhet og det faktum at en stopper litt opp i forhold til intellektuell næring. Jeg tror det er mye å hente i det som blir nevnt her; lese mer, oppsøke nye mennesker, møte mennesker i ulike situasjoner i livet, mennesker med ulike utgangspunkt, grupperinger etc. Hva med å bestemme seg for å begynne å gå i andre og ukjente miljøer?
Det jeg iallefall tror, er at om en ønsker nye perspektiv, så må en gå inn for det, bestemme seg for at en ønsker en vridning. Det er så lett å falle tilbake til de gamle mønstrene der det trygt og godt, og der en kan flyte på erhvervet klokskap og rutine.
Spennende og nifst på en gang. Fortsatt god helg!
Bøker! Lese bøker med nye perspektiver gir rom for å snakke i nye vendinger selv om man har diskutert saken mange ganger for og er hjertens enig så tvinger det deg til å tenke gjennom det hele på nytt. Og jeg har hatt stor glede av å lese alle de nye bloggene jeg har kommet over - ikke alltdi jeg er enig, men de inspirerer meg til å tenke gjennom argumentene mine for at jeg faktisk mener det jeg gjør :) Sonitus er et bra sted å starte :)
jeg synes ofte det er artig å diskutere for å diskutere, (eller, jeg drev mye med det før jeg ble syk, nå orker jeg ikke å engasjere meg sånn).
Det er intressangt å prøve å mene det motsatte av noen, prøve å se den andre siden av saken. Ofte kan man jo si seg enig i noe av det som befinner seg på begge sider. Det er også veldig fint å spørre andre om hva de virkelig mener, selvom du er enig. Presse andre til å virkelig tenke gjennom ting, og på den måten få nye innspill selv.
jeg mener dog ikke at man skal kværulere, det er noe helt annet. Men å prøve å sette seg litt utenfor, eller på andre siden, kan være veldig lærerikt :D
Forresten, takk for alle flotte og artige forslag. Mosita hadde jeg virkelig sans for ;)
Stooooort smiiiiil - Flotte kommentarer, nå ble jeg virkelig glad!
Har vært ute hele dagen og jobbet med materialskuret! Mest oppretting etter sist søndags storm, men dog!
Til alt overmål har det vært strålende solskinn hele dagen!
Men som sakt, jeg ble virkelig glad over de flotte kommentarene jeg fikk av dere på mine funderinger!
Jeg hadde en liten murring i magen etter posting av dagens innlegg, ville det blir for "tungt" på en fin søndag! Heldigvis, og til min store glede, stilte dere opp! Det gjorde så godt!
Ikke at rådene var "revolusjonerende”, men det å høre de fra andre, og få det i skrift, gjøre at i alle fall jeg våkner og reagerer litt!
Jeg leser mye - til mann å være! (tar sjansen på den!) - men det blir faglitteratur, (båt og hage) og krim.
Det første fordi det er interessant, det andre for å slappe av, eller jage bort dårlig humør - perioder - tanker!
Jeg må prøve å lese flere bøker som gir noe i tillegg til historien. Aktuelt, nytenkende!!!
Må smile litt når jeg tenker på jobben, vi er to - 2 stykker - og min arbeidsgiver leser ikke bøker, har 2 munner og bare et øre!!! Men vi har det koselig og går aldri i tottene på hverandre! Men påfyll, får jeg neppe derfra, med unntak av musikk, der leder han an!
Den mest kinkige er nye venner! Er det ikke noe som heter sosial intelligens tro, vel jeg tror jeg mangler noen biter der!!! Har nok noen av delene, men mangler andre!
Av og til er det litt "tungt" selv å gå på butikken, må ta meg sammen! Andre ganger kan jeg gå bort til et vilt fremmed menneske å slå av en prat! Litt forvirrende, selv for meg!
Mine venner må godta at jeg er har perioder jeg er "utkobla" - ikke så lett å erkjenne det selv, og enda vanskeligere for andre å forstå! Så den vennegreia er kinkig - men kanskje den skulle jobbes mest med da!!!
Vel, dette ble den hittil lengste kommentaren, merker jeg blir sliten av "så mye tenking"!
Men igjen, jeg er så glad for at dere tok dere tid, og fant glede i å fabulere litt på disse mine, og heldigvis - kanskje - ikke bare mine, undringer "over livet"!
Nå tror jeg at jeg unner meg et lite glass rødvin!
Man er aldri for gammel til å tenke nye tanker. Gå for Sokrates og bøker man synes man har tid til å lese.
Lydbøker er blitt min favoritt, vokst opp med ønskediktet og hørespill den gang vi hadde bare EN radiokanal.
Håper rødvinen bekom deg vel! :-)
For å gå rett på sak:
Jeg er vel sikkert litt som deg, ikke akkurat av den pratsomme typen. Jeg pleier å tenke på meg selv som, ikke først og fremst - da heller sist, men ikke minst.
For inntil fem måneder siden hadde jeg en jobb som gjorde at jeg var hjemme alene hver eneste formiddag - når 'alle' andre var på jobb, skole, barnehage.
Jeg jobbet stort sett kun kveld og helg. Møtte ikke engang mannen i døren, men var gått en time før han kom hjem.
Etter å ha hatt det slik i tyve år, skjønte jeg at det ikke gikk an lenger. Først og fremst av familiære hensyn, men like mye av personlige.
Jeg hadde ingen venner - bortsett fra kollegene, da, som jeg snakket med innimellom 'slagene' i den meget travle restauranten jeg jobbet i. Dette var de samme mennesken som jeg hadde møtt hver eneste dag i disse tyve årene. Det var i grunnen lenge siden vi hadde hatt noe å tilføre hverandre sånn rent filosofisk...
Heldigvis var det noe inni meg som fikk meg til å se hvor tragisk det egentlig sto til.
Jeg skjønte at jeg måtte ha mer tid med familien, skjønte at jeg måtte skifte arbeidssted- eller tid og skjønte at jeg måtte GJØRE noe.
Jeg begynte på voksenopplæringen; skaffet meg studiekompetanse. Tenkte at hvis jeg først skulle begynne på kurs, så kunne jeg like godt ta noe som kunne komme godt med siden.
Det var helt fantastisk! Jeg traff mange nye mennesker; de fleste på min egen alder. De fleste på jakt etter nye impulser, ny mening, ny hverdag.
Omtrent på samme tid fant jeg hagEgal, og det var jo helt himmelsk. Jeg ante ikke at det fantes slike forum på nettet i det hele tatt. *flau*
'gal var der når jeg var hjemme og hadde tid. Fantastisk!!
I tillegg til ubekvem arb.tid, var det jo det at jeg hadde flyttet til min manns barndomssted. Men de første ti årene pendlet han, og var bare hjemme i helgene. Ergo ble jeg ikke kjent med hans 'gjeng' heller. Og til alt overmål pendlet han i såpass mange år at han mistet kontakten med dem, han også.
Men det var ikke bare det at jeg begynte på skole som gjorde en forskjell for meg. Det var vel så mye det faktum at barna begynte på skolen.
Vi har rett og slett skaffet oss en ny omgangskrets via barnas venners foreldre. Og det er jo kjekt på mer enn en måte.
Nei, jeg føler at jeg har fått en ny hverdag. Etter tjue år i bakevja, har jeg endelig tatt plass i førersetet i mitt eget liv.
Men det var ikke gjort i en håndvending. Å gå dørstokkmila i forhold til det å skifte arbeidssted, etter å ha vært ett sted i tjue år var sykt tøft, men absolutt verdt det.
Det å begynne på skolen, gjorde ikke bare at jeg traff nye mennesker, men gjorde også at jeg tilegnet meg mye viten som jeg ellers aldri ville ha tildratt meg. Og trigget meg til å ville få til enda mer (studere, kanskje)
Jeg begynner å finne ut av ting nå. Begynner å bli kjent med meg selv og mine barn. Blir kjent med min mann på nytt, min egen og hans familie.
Det er deilig å ha venner som man kan invitere på kaffeslabberas en regnværssøndag - og slett ingen selvfølge.
Nå har jeg skrevet det av meg. Du trigget noe i meg i dag. Takk :-) og skål, rødvin er godt for sjelen...(og for kroppen også, etter mine begrep, i anstendige mengder)
Det skal ryddes plass for "andre bøker" i bokhylla nå Anita! - Jeg leste da "andre bøker" før - synes jeg å huske! Slutta visst med det når formen ble "sånn passe"!!!
2 glass rødvin, og jeg sovnet klokka 22.30!!!!
Jaa Nefertiti - vi har noen felles "karaktertrekk" - og historier ja......!
Men først tusen takk for en flott helhjerta komentar! :-)
Leser med litt tårer i øya, og smil om munnen! "Happy endinger" er noe jeg - liker!!! Det nest siste avsnittet ditt, var ren balsam! Så flott å lese!
------------------
Jeg må ta noen nye tak! Trodde, mer en følte, at nå var alt så bra, - særlig siden jeg har kommet ut etter mer en 20 - 25 år i "tåka"!! Men underbevistheten varslet meg visst om annet!
Hva som skal til vet jeg ikke ennå, men føler at dette søndagskrivet og deres komentarer, kan gi meg et litt puff i riktig retning!
En stivner i roller, tanker og meninger, og kjører som flere av dere sier trygt der - mens veien sakte og umerkelig svinger til - en av sidene - og inn i bomulds-skogen!
Takk igjen Nefertiti og dere andre! Måtte dette bli spiren til nok en av livets vårer! Som også denne må ha litt hjelp for å bli god!
Ps: Hagegal og menneskene der, var på mange måter den porten som har gitt meg mest spennede, gode opplevelser, når jeg først begynnte å ta små avstikkere fra hovedveien!
Ps 2: Rødvin nytes i meget moderate menger, ikke av redsel for overforbruk, men fordi det føles rett og greit! Men deilig både for ganen og sinnet er det!
For et klokkeslett for "store" tanker!!!
Hopper litt i seneste laget på dette toget, men jeg har ikke fått lest søndagsinnlegget ditt før nå. Her hadde du mange tankevekkende tanker og du har fått mange gode svar. Jeg har ikke så mye å tilføye, men jeg hadde stor glede av å lese alle de andres gode og vise innspill. Jeg tror den gode samtalen er viktig i parforhold, i venneforhold og for egen del. Det er noe med at den gode samtalen binder forholdene sammen på en annen måte enn bare tøys og fjas, som også kan være viktig, bevare meg vel. Men her er det vel den gode samtalen som bringer frem noen andre sider ved en selv og det forholdet den er i, og som jeg ser det er med på føre en videre på en måte. Til slutt har jeg bare lyst til å anbefale en annerledes bok, det er skrevet samtale mellom to menn og en virkelig samtale, ikke diktet. Den er utrolig bra synes jeg, og får fram mange sider ved livet vi lever. Da jeg leste den ønsket jeg mer enn en gang st jeg var en flue på veggen.
Boka heter "Det skal merkes at vi lever" Karen Thisted har ført i pennen en samtale mellom Johannes Møllehave og Benny Andersen. Utgitt på Schibsted.
Legg inn en kommentar