Hvit jul, katten, og en lastebilsjåfør.

Sakene i overskriften har ingen ting med hverandre å gjøre, men jeg får prøve å finne noen lysere skyer å vandre under en gårsdagens! Jo det står ikke til å nekte for at jeg føler meg som Tussi i hundremeterskogen, hun - eller er det han, som har en liten regnsky trofast hengende over hode, uansett hvor hun/han beveger seg!

Del 1 - Hvit jul.
Hvit jul er det i alle fall ute, og det er slettes ikke givet her i vannkanten. Riktignok var været knapt egnet til utendørs bevegelse i går, det snødde fuktig vannrett, men hvitt er det! Hadde vi fått et glimt av solen nå, ville det ha vært et julekort verdig!
Regner med at det har kommet ca 25 cm med våt snø i natt, så da har en noe å gjøre en times tid seinere i dag!

Del 2 – Katten
Det er dessverre ingen fremgang hva kattens psyke angår. Vi har hatt henne 6 måneder nå, hun ble forresten 2år julaften, men ingen bedring er å spore. Riktignok beveger hun seg nå relativt fritt omkring i huset, men er like menneskesky som da vi fikk henne. Kommer vi nærmere en 3 meter, rømmer hun under noe! Får vi tak i henne for en ”tilvenningskos” går det dager før vi ser henne igjen!
Vi har besluttet å få en ny katt, og er på søken etter en langhåret tigerstripet kattunge! Minsten er helt sjuk etter å ha noe å kose med! Vil ikke ha en omplassert denne gangen! Noen som har tips!
Luca får leve sitt liv som best hun kan, mat og varmne får hun i alle fall.

Del 3 – En lastebilsjåfør.
Dette er en historie jeg har tenkt å dele med dere tidligere – selv om jeg nok helst ikke burde gjøre det, men nå passer den for bedring av sinnets munterhet!

Til oppfylling av garasjemuren gikk det store mengder stein, kanskje så mye som 20 kubikk. Siden jeg ikke ville, og bilene ikke kunne, tippe dette oppi, måtte de tippe ved siden av, og jeg måtte lempe hver og en innfor muren! Et blodslit, men jeg ville det slik – særlig med episoden etter graveren!
Til slutt mangla det bare et par kubikk, og han som hadde kjørt stein for meg skulle komme med et lite lass på mandagen! I det skulle det også vær stein han mente var godt egnet til steingjerdet ved siden av!
Vel mandagen kom, men ikke noe stein, ditto tirsdag, ditto onsdag. Torsdagen tok jeg hengeren og kjørte en del lass selv. Han var selvfølgelig ikke å nå pr telefon!
I middagstider var jeg ferdig, muren var fylt opp og klar til pukking før støping. Jeg var dønn utslitt etter slik galskap, og bevilget meg en middagshvil!

Litt ute i den hørte jeg en lastebil komme, og stoppe. Jeg fikk bange anelser – lå musestille og lyttet som på harejakt, - og der hører jeg at lasset tømmes!!!! Jeg hopper ut avsenga. Løper ned trappene, ut kjellerdøra og ned til veien, - svarte ……….. det ligger et ……..lass midt i innkjørselen! Jeg bort til sjåfør og røsker opp døra, og spør hva fanden han driver med, han ser vel at jeg ikke trenger noe stein nå!!! Han ser rart på meg, veldig rart, og så kommer en masse jeg ikke husker noen ting av! Jeg husker bare at jeg sa kjøøøøør!

For en nedtur, absolutt dønn utslitt etter en uke med lemping, gleden over at jeg endelig var ferdig, og så dette. Likså ille var det at han tømte det over haugen med pukk jeg skulle bruke neste dag! I tillegg er det er vel unødvendig å si at de steina egentlig var altfor tunge til å bruke i steingjerdet, men jeg hadde ikke noe valg, og jeg kjempet i dagevis med sekketralle og buksering bortover veikanten med disse!
Men det jeg helt neglisjerte under seansen med sjåføren, var hans høyst forbausede blikk, og i ettertid ditto fra de forbikjørende! Vel - greia var at jeg sto der kun iført underbukse og gummistøvler! Heldigvis ikke i konas rosa - gummistøvler!!! Temepratur 8 grader!
I ettertid ler jeg godt av dette, og sjåføren har fremdeles ikke fått noen betaling, noe han selvfølgelig får – om en stund!

Ja ja, 2. dag jul, skulle reist til mine foreldre, men utsetter det til i morgen. Dels etter deres ønske, og dels etter mitt. De må hvile ut etter julebesøk, og jeg trenger å finne - nei ikke skjegget - men formen!

Han en riktig fin 2. dag!

Blå jul.

1. dag jul - stille - helt stille - deilig!

Dette er julen jeg ville skrive om et meget annerledes, men flott år! Året da jeg var lite på jobb og mye hjemme, her hvor jeg stortrives så. Året jeg endelig begynte å realisere gamle drømmer hva hus og hage angår, året jeg har vært frisk og fylt av energi, året da fremtiden så lys ut! Julaften, i går, ville jeg skrive om det, men slik ble det ikke!

En meget liten og knapt lesbar notis med kartutsnitt, publisert i julaftens lokalavisutgave fikk med til å miste lysten på fremtiden. Reguleringsplan igangsatt – hilsen kommunen og en byggmester. Friområdet jeg har i hele tomtens lengde på nordsiden skulle legges ut til boligfelt. Dette har vært oppe før, og det ble vedtatt å holde friområdet unna planene, men nå var det endret. Det er vel mindre en et år siden jeg forsikret meg om at så ikke skulle skje, neida det behøvde jeg ikke å tenke på! Det området var så viktig at det var en svare strev med å få tillatelse til å skjære ned noen busker!

Nå er det slik at både de tegninger jeg har laget på hus, og ikke minst den dyre men flotte hageplanen jeg har fått laget, skulle ”speile seg” mot naturen bak. Det var en av tomtens aktivum, som takstmannen sa da han takserte her i forbindelse med lån til utbygging!

Men slik skal det altså ikke gå, nå kommer det 3 stk husmurer noen meter fra grensa mi, og siden terrenget skråner oppover, vil deres kjellermurer komme i høyde med taket mitt! Huset og hage vil se helt malplassert ut.

At dette selvfølgelig gir seg utslag i verdi av tomt og hus, er klart, ei heller blir det så lettsolgt, men jeg skulle ikke selge, fruen og jeg var jo enige om at her bor vi til vi flytter på gamlehjem.
Jeg ville flytte før ombygging, ut på landet, men resten ville ikke, og med den tomta ”i byen” var det hele perfekt!

Dessverre er dette noe som ”ikke går vekk” – mine argumenter vil overhode ikke nå frem hos kommunen, som skal ha vekst. Dette vet jeg fra før, dessuten har vi et politisk flertall som flere ganger har villet bygge ned andre og langt mer betydningsfulle friområder i byen, så saken er avsluttet før den har begynt!

Vi klarte å gjennomføre en noenlunde julaften i går, men selv fruen som er robust og ikke uroer seg for fremtidige bekymringer, tok dette tungt.

Etter mange timers tekning kom jeg frem til som eneste tanketrøst, at jeg får prøve å holde ut her i 5 år til, da er minsten ferdig på gym, og så får vi flytte. Vil ungene ha huset, kan de få det, for meg holder det med ei Moelven-brakke, eller et lite tømmerhus, et sted ute i naturen. Jeg blir for gammel til å gå i gang med nye prosjekter da, i alle fall slik jeg "gjør" ting.
Det største problemet fremover blir å motivere seg til videre bygging og hageanlegging. Det synes per i dag helt umulig!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over dette, men jeg får glede meg over at vi alle er friske, at jeg har en familie, og at det er de små ting som teller i livet. Men gjennom et langt liv med mye ”sykdom”, har det vært drømmene som har båret meg frem, og det har vært en drøm i seg selv dette å endelig, og i en alder passert 50, å kunne få begynne å realisere en av de!

I dag får jeg prøve å kose meg med julegaven fra minsten, dobbel CDèn Sophisticated Swing, jazz/swing samlet av den legendariske Leif Anderson og vel nesten hans like, Knut Borge. Under en Arendalstur forleden sto jeg med den lenge i hånda, men la den tilbake, det var ikke til meg jeg skulle kjøpe CD. Dette hadde minsten observert og gikk til aksjon! Takk for mine oppegående gutter!

Ellers fikk jeg før ”teppefallet” bestilt ”trilogien” - The Victorian Garden Serie – på cd fra Amazon.uk. Den Viktorianske Kjøkkenhagen, ditto kjøkken og ditto blomsterhaven! Jeg gleder meg virkelig til å få "møte" Harry Dodson igjen!
Mitt liv er båret på drømmer, og jeg får prøve å lage meg noen nye! Hadde håpet å få forsendelsen i romjulen, men det blir vel nyåret.

Til dere som har orket å lese helt hit, vil jeg bare ønske en fortsatt riktig fin, fredelig, koselig, morsom jul!

Søndag morgen notat.

3. søndag i advent er begynt i det stille. Sitter her med min faste, og eneste, "adventsgave" - en advent og julete fra Teagarden. Helst nytende fra en av Nora Weyer-Larsen flotte designede julekopper. Jo da vi har vist fra Porsgrunn og, men de får meg til å lure på om herr Brynestad har hatt hjelp av "flittige små hender" igjen! - Men serviset er nå koselig, så vi svelger vel den!

Ja så var det litt gjøren og laden fra de siste måneder. Selvfølgelig mye mindre en ønsket, men dog noe, og jeg er glad for hvert enste fremskritt. Her sees nå garasjemuren til stor del ferdig.

Under pressenningen ligger materialer til tredelen. Begynner på den når verksted er ryddet og kulda setter inn.

Dette bildet er fra veien og viser muren som - en gang - skal kles med naturstein.
Jeg må si at det var deilig å kunne få et litt flatt parti/vegkant på utsiden av garasjen. Det beste med det flate partiet, er at murene går halvannen meter ned under bakken, og at det er fylt med jord mot veiens steinfylling, slik at jeg har mulighet til å plante masse herlige "busker" på utsiden.

Her ses det hele fra baksiden, hvor jeg har måttet lempe opp noe stein for å holde jorda på plass. "Steingjerdet" skal skrå gradvis nedover til lav høyde.
Tror det blir bra, når jeg en gang får dekket støpemuren med naturstein, men det blir "noen år" til! Huset først.


Huset ja, det sees her. Muren til verandaen er ferdig, - for en gravejobb, helt "sjukt"- Jeg måtte halvvegs til Kina får å fine solid nok underlag til å sette å muren på.
Det er over en meter dyp steinfylling under murens fremside, alt kjørt i trillebår og lempet for hånd!


Det verste er at kun 35cm av muren vil synes på toppen, resten blir fylt opp! Men det blir plass til mye god jord!!!

Så var det tidligere garasje, nå verksted. Er det ikke slik det pleier å se ut i garasjer - ikke!!!
Vel, saken er et jeg rydder ned fra øverloftet for å legge gulv der. Før var det bare løse planker og lemmer med stor fare for å få noe i hodet. Nå er det 25 kvm med gulv til å sette "saker og ting" sikkert på! Heeeerlig!


Nå skal det INGEN TING opp der, som ikke HELT SIKKERT skal brukes - en gang!

Her sees platon til husmurene, treverk til det nye drivhuset jeg begynte på i fjor vinter...og selvfølgelig bobleplasten til reservedrivhuset. Kommer tilbake om disse drivhusene.


Garasjen, nei verkstedet, er 3,2 meter lengre en hva som synes på bildet. Der er gulvet nedsenket, og det blir plass til et lite oppholdsrom. Det blir ikke ståhøyde selv i midten, men stå kan en vel gjøre andre plasser!

Jeg begynte med norsk design og kan vel også avslutte med det! Først Tempoen, 77 modell, som er norsk og fra Sandnes, (med unntak av motoren) - og ved siden av, sjektemotoren Marna, fra Mandal.

Den siste holder minsten og jeg på med som et motivasjonsprosjekt i forhold til diabetesen, han lover å passe bedre på den, (ha ukentlige gjennomsnittsmålinger på under 8), og jeg lover å mekke sammen med han! Det funker bra så langt!
Marnaen har stått fast i 20 år, men vi har fått den løs, og håper på oppstart 17. mai 2010!

Det var alt, nå adventslys og lussekatter - dyre som fy – men med god smak av safran! (og så legger jeg på litt meierismør og ekte geitost)!!!

Ha en riktig fin søndag.

Et lite pip.

Jo det er vel på tide med et lite pip nå, takker for hint!

Jeg må si at det var lettere å ta ploggpause en forventet, abstinensene ga seg fort, og det gikk snart uker, før jeg var innom blogg og Hagegal.
Det er ikke til å unnslå at jeg tilbrakte vel mye tid med blogg/forumslesning, så en pause var fornuftig. Men jeg tenker nå dagstøtt på en eller flere av mine bloggvenner!

Ellers går livets som på skinner, dvs i samme spor - eller sidespor, hver dag! Jobb er det lite med, men med fruen tar seg av inntektene, og en får mat nok til å holde "matchvekta"- og vel så det oppe. Vi har nesten alltid levd på en (liten)intekt, og det går fint!

Garasjemuren er jeg ferdig med, det ble et veldig stort kapittel, for en bitte liten garasje. Nærmest som et isfjellprosjekt, det meste under bakken
Trearbeidet står for tur, men jeg prioriterer muring så lenge det er nogenlunde temperatur. Har fått ferdig såle og grunnmur for glassverandaen til huset, også det et isfjellprosjekt. Når det lysner av dag, skal jeg ut og ta andre gangs slemming på de murene. Vil gjerne ha tilbakefyllt massene før vinteren, da det står konststant vann under en del av muren. Det må ikke fryse, for da løftes muren!

Pusen med den vanskelige syken, går det dårlig med, fremgangen er liten. Hun tør nå bevege seg opp til 2.etasje, men er fremdeles redd for oss, og vi får ikke komme nærmere enn en meter! Det spørs om vi må gi oss, det har gått en halvt år nå.

Ellers har disse månedene som vanlig vært fyllt av fustrasjoner, nav, svineinfluensavaksine for diabetikkeren, jobbkunder som vingler, upålitlige lastebilsjåfører, og speideren! Speideren ja, jeg nærmer meg å ha fått bygd opp en viss fungernede "organisajon" der, men tilbringer fremdeles 2 kvelder i uka på møter, pluss forberedelse et par timer hver søndag! Det er for mye, men tross alt fremgang. Men så fort en speider slutter, forsvinner forelderen en har fått overtalt til å ta et tak, og det må begynnes på nytt! Ungene (foreldrene) "shopper" foreninger nå for tiden!

Av hagens grøde er det kun epler igjen, de som ligger i kasse inne! Resten av hagen beites ned av ELG!!! Det er halvmeterdype spor i kjøkkenhagen, og jeg har måttet gå omveier for å komme meg vekk fra eindommen grunnet ku med kalv, som begge er høyst mennesketilpassa. Langt mer en katten!!!
Noen geraniumsblomster fra de kjellerlagrede, pryder kjøkkenbordet.

Ja så var det "pepet" - skal tro om jeg forsiktig skal prøve meg på et skriv i uka heretter! Det frister!

Ps vi "juler" oss, - julete, adventslys, tomtebrygg, lager marsipan, skal begynne på lefse og flatbrød, var på julemarked på Holmen gård (kurstedet i Gjerstad) i går, spiser Nidars Julepose, og hører på ungene trene på korpsets julesanger. Til onsdagen er det Nissefest på speideren!

Så er det ut og røre opp 25 kg med slemmesement, - ha en riktig fin uke!