Jeg lover, fra i morgen skal bloggen igjen bli Dagboka for hage og hus - og dets "innhold"! ;-) Men først en historie!
Forhistorien!
Som kjent er jobbsituasjonen noe mager for tiden, og små spede halvhjertede tiltak blir gjort for å endre på dette! Som resultat av dette er jeg/vi blitt forespurt om å utføre en mulig jobb i Drammen, ca 3 måneder på nyåret! En jobb på dampbåten Bjoren, som til vanlig trafikkerer Bygglandsfjorden om sommeren!
Det positive med dette, foruten at det er en betalt jobb, er at vi er ”funnet verdige” til å jobbe under riksantikvaren!
Det negative, som det er langt mere av, er at vi må jobbe gjennom et annet firma, til langt dårligere økonomiske vilkår, - og ikke minst at jobben er i Drammen – i den betydning at Drammen er langt fra Risør!!! Understreker igjen at kontrakt ennå ikke er inngått, og at tidene er ”svarte”!
Jeg har luftet dette helt lett hjemme for frue og unger, sånn for å lodde stemningen! Ungene ser selvfølgelig ingen fordeler i dette. – de har jo ikke sertifikat ;-) Fruens kommentarer – har manglet, - sikkert fordi jeg ikke har frontet dette som en mulig - mulighet!
Så til selve historien:
Underveis til en julehandeltur i går, fikk et nyrestauret hus (riksantikvaren)( og muligens tanker på kr…!) henne til å spørre om jeg tenkte meg til Drammen! Jeg svarte at det er vel neppe aktuelt! - Hvorfor ikke? – Nei det blir jo så mye styr hjemme! - Tror du ikke jeg er i stand til å greie det, og stoler du ikke på meg, når du er vekk????? – sa hun tydelig forurettet!!! – Jo selvfølgelig gjør jeg det, og klart du greier det – men det blir jo så mye pes! - Stillhet - leeeeeeenge!
Hun hadde den oppfattning at jeg ikke stolte på henne, - jeg var fornærmet for at jeg var blitt misstolket, jeg ville jo heller være hjemme, da det ville være mye enklere for henne og ungene! Hverdagen er da sannlig travel selv med 2 foreldre!
Hvorfor tror du ikke at jeg ikke stoler på deg? - - - Nei – du kommer jo stadig med hint som jeg ikke vet om er alvor heller spøk!!! Du kan være nokså direkte! – Hmmmmmmmmmmmmmmm!
Det er nok slik at jeg, - og minsten – står for størstedelen av spøk og ironi her i familien, det ville vært rimelig stille hvis ikke, - selv rundt middagsbordet! Tror bestemt at det var en av grunne til at - jeg – ble ”valgt”! Litt liv og røre!
Vi har bodd sammen siden våren 85 - så en skulle tro at en kjente hverandre rimelig godt da!!! At en kunne lese hverandre! Men er det slik???
Etterhistorien:
Den er foreløpig åpen, håper noen av dere med erfaring kan legge inn en kommentar her! - Da egen erfaring synes å mangle!!! Blir man helt kjent noen gang? - og vil, i betydning har man lyst til, - det!
.
En liten rapport om været, og noen bilder fra i høst...
for én dag siden
13 kommentarer:
Morrn morrn!
Jeg kan bare snakke for meg selv her,husbonden og jeg har vært sammen i 36 år.Gift i 33.Å jeg tror jeg med hånden på hjerte kan si at vi kjenner hverandre på både godt og vondt. Vi "leser" hverandre som åpna bøker.Føler til og med at jeg kan "se" hva han tenker...
Her i huset er det nok jeg og sønn nr4 som sørger for ironien....
Blir man kjent? Nei heldigvis ikke. Vi forandrer oss hele tiden, alle sammen. Vi har "noen år" bak oss. Den jeg giftet meg med er ikke der lenger, heldigvis for det. Han er blitt til noe annet iløpet av årene og det har jeg også. Med jevne mellomrom kan vi nå gå på oppdagelsestur. Foreløpig er min erfaring at et godt ekteskap er hardt arbeid, men et arbeid det er verdt å gjøre. Heller det enn mye annet "må bare først".
Ang. jobb borte og 3mnd pendling. Hos oss har det vist seg at dersom en i familien "drar ut" og gjør spennende ting, gir det positive ringvirkninger også for dem som er igjen hjemme. Det er noe med å trekke med seg frisk luft og nye impulser. Du skrev vel selv noe om smitteeffekt i forrige innlegg?
Jeg kommer til å følge med i bloggen, dette blir spennende.
Lykke til med mulig jobb i Drammen! Jeg er sikker på at det går helt fint med både fruen og barna selv om du må jobbe litt borte. Hadde mannen min mistet jobben og fått en jobb med pendling måtte jeg bare vært glad for at han hadde jobb.
Hvis det blir jobb på deg i Drammen, så må du slenge innom her en tur på vårparten! Det hadde vært hyggelig :)
Ha en fin søndag :)
God formiddag til deg og takk for nydelig kommentar i bloggen min:-)
Etter 25 år må jeg si at heldigvis kjenner ikke jeg og min kjære hverandre ut og inn, og takk for det. Det er så godt at det stadig er noe nytt å bli kjent med hos hverandre.......og det er da man oppdager at det ikke alltid er slik man trodde. Slik som med kommentaren til din kone. Jeg har lært at jeg aldri skal gå ut fra at jeg vet hvordan min kjære tenker og mener, jeg må spørre først.
Jeg har hatt pendlermann i flere år nå og det har både fordeler og bakdeler, men når det nå engang er slik prøver vi å se på fordelene. Vi går aldri lei av hverandre:-)
Slutter meg til dem som sier at man nok aldri vil greie å komme til bunns i et annet menneske, uansett hvor mye man prøver. Og takk og pris for det - hvis man ikke fortsatte å være to forskjellige individer etter mange års samliv, ville i hvertfall jeg fått panikk.
Når det gjelder ironiske kommentarer, så slenger både gubben og jeg ting til hverandre, som får andre til å blekne. Vi ler og spiller ping pong med ord. Men av og til er det bare sånn at en kommentar, som normalt ville blitt tatt på strak arm, borer seg inn og sårer. Det kommer an på dagsformen og sikkert hvilke utenforliggende ting man har å bakse med i tillegg. Da gjelder det å kunne gi en tilbakemelding på at nå roer vi det litt ned, uten at den andre parten føler seg misforstått. Det er ikke alltid like lett. En times småprat etter at barna har lagt seg, eller i bilen, gjør seg av og til. Og: Prøv å ikke gå i forsvarposisjon, se det som en mulighet til å lære noe nytt.
Lykke til!
Nei, gudskjelov!
Hvis man hadde kjent hverandre på en prikk bestandig hadde det jo ikke blitt noe spenning igjen ;)
(Faktum er jeg gjennomskuer han mye lettere enn han tar meg i å praktisere kvinnelist, blir ofte moro av det...)
Å være fra hverandre er skummelt, men kan gi rom for nytenking og utvikling for alle. Og det praktiske ordner seg. Det kan du stole på!
Ordentlig kjent blir man aldri. Heldigvis, sier nå jeg! Tenk så kjedelig det ville ha blitt.
Men du. Gå å snakk med henne. Slik stillhet er pyton!!
Vi kvinner elsker å prate ihjel ting.
Selv om man kjenner hverandre godt og stort sett vet hvordan den andre vil reagere så er det vel godt å ha en liten bit sånn helt for seg selv.
Jeg har en mann som er borte inntil 3 mnd av gangen. Og selv om det til tider kan være stritt å være alene med unger og alt det der, så er min erfaring at det faktisk er verst for den som reiser bort! Minn mann vet hvordan her her til dagen og sliter med dårlig samvittighet fordi han ikke alltid kan stille opp.
Så er middagen over. Fruen jobbet til 15.30, så vi, guttene og jeg, laget elg-grytestek, brus saus, gulrøtter og rosenkål! Sjokoladepudding, kjøpt, til dessert! En ordentlig søndagsmiddag!
Så må jeg bare si, for en fornøyelse å "komme til" bloggen!!! Dere er bare helt toppers!!! :-)
Det var vel som jeg ante, men synes likevel det er litt rart - at en aldri blir helt kjent!!!
Men, til tross for hva en selv måtte tro og mene, så forandrer en seg vel litte grann, etter som årene går! Legger vekt på andre ting, forandrer meninger, ser andre sider osv. Det gjør jo at det som var sannhet for noen år siden, ikke er det nå!!! - og følgelig kan en "komme ut å kjøre" hvis en ikke følger med!
Kommunikasjon, er som vanlig universalnøkkelen! En må bare få tint isen i låsen!!!
Neida, heldigvis, stillheten varte bare et par minutter i bilen, så det er ikke "så ille"!! Men en lurer nå på så mangt så!!!
Hva som skjer med jobben får vi ikke noe svar på for etter nyttår, så vi får se da! Men tydeligvis "kan jeg bare reise"! ;-)
Hmmm du er inne på noe der Gry, så du kom inn på tampen her! Det at en sitter og tenker på hva der "slites" med hjemme, og at en skulle ha ordna seg slik at en var der i steden!!! Hmmm
Uansett, tusen takk for fine avslutninger på "historien" - Nå tar jeg boka til Richard Ford - "Hvor landet ligger" og går i køya! Den boka er bare helt konge, men det får jeg komme tilbake til!
Ha en fortsatt fin søndag!
Egentlig er det ganske irriterende hvor bra de greier seg uten en selv til tider, spør du meg...
Men uansett er gleden over å sees igjen stor, og det er alltid nok å ta fatt på når du kommer hjem til at du kan føle deg litt uunnværlig, tross alt. Vi har prøvd det begge veier, og vokst hver gang. (Men voksesmerter blir det jo, det kan vi heller ta i en PM?)
Forøvrig er Drammen en fin by!Jeg har kjørt bokbuss der, og hadde bare hyggelige kunder!
;-)
AnitaH2
Hmmm - klarer de seg virkelig selv Anita Det var da "leit"! ;-)
Voksemserter ja, sikkert fristende lett å få det men . . . . nei nei!!!
Så får vi se, om det blir Drammen - eller noe annet!!! - Jasså de leser bøker der og! ;-)
Jeg sier som de andre over her; heldigvis kan man oppdage "nye" sider ved hverandre, selv etter mange år.
Når det kommer til pendlinga, så tror jeg ikke du skal bekymre deg, det går helt sikkert fint.
Noen rutiner må endres i heimen når du ikke er hjemme, men det er vel ikke sikkert det gjør så mye?
Jeg er gift med en pendler, han er hjemme 2 uker og borte i 2 uker, hele året. Slik har det vært i mange år, før det jobbet han turnus, så vi har aldri hatt faste rutiner over lang tid. Det går helt greit!
Og så er det ekstra koselig når han kommer hjem, "nyforelska" hver gang!! :-)
I mars skal han tilbake til turnus-jobbingen igjen, med dag-/kvelds/natte- og helgevakter. Det blir fint det også :-)
Jo nyforelska høres fristende ut Inghild!
Jobb pluss pendling = Ny giv! ;-)
Legg inn en kommentar