”De’ ær noe jæ’ lurær’ på se’”

Det er valgtider, og som vanlig synes ikke jeg å følge ”alle andre” der heller. Fredrikstads revyfigur Raymond sier ”De’ ær noe jæ’ lurær’ på se’”, og det samme sier jeg, vi har sikkert noen likheter Raymond og jeg.

Ideologi-shopping, eller kanskje hopping, blir vanligere og vanligere. Jeg har venner som ett valg tror på markedskreftene og det selvstendige individets vei, for til neste valg og sverge til felleskapstanken og sosialismen, og kanskje valget deretter legge det i vår herres hender, - hvis de får kontantstøtte. Og det er saken. ”folk” velger parti ut fra en, eller i beste fall 2, enkeltsaker.

For meg er det uforståelig (som så mye annet) at en kan hoppe slik frem og tilbake i ideologier. Joa, det er klart, muligens, at en gjennom et langt liv sakte kan sige over i en annen leir, men at en gjør det hvert annet år – hmmm – rart.

Min ideologi ligger fast, jeg velger det partiet som ligger nærmest, og så forsøker jeg å påvirke det ut fra hva jeg føler er riktig. Vi tror kanskje at en må være aktiv og innmeldt i partiet for å påvirke, men det trenger en ikke. Særlig her på lokalplan er det enkelt, en treffer politikerne på butikken, på kaffe, på gata osv, og da kan en forfekte sin mening dirkete, ansikt til ansikt. Skulle en ikke treffe de der ute, så send en e-meil eller 2, ofte,om "nødvendig", det virker bedre en det meste.

Politikere som har vært med en stund har en tendens til å mene at de vet bedre en folket, hvilket de må ”justeres” på. Sendt en meil, eller ta de på butikken.

Jeg får av og til forespørsel om å være med i partiet, stå på liste osv, men takker nei. Å sitte på endeløse møter sammen folk som elsker å høre sin egen stemme for lydens skyld, ja det finnes en del av dem, passer ikke for meg. Jeg må ha det mer konkret, må samarbeide og handle så jeg ser resultater, om det enn er små skritt i riktig retning, raskt.

Tar med en ”episode” for en 20 års tid siden, hvor jeg var sterkt engasjert i fagbevegelsen. Under et landsmøte var det mange som tok til orde for at nå kom de til å stemme på et ”nytt” parti, utelukkende for èn saks skyld. Debatten gikk høyt, og tross argumenter som forklarte at det partiet hadde i sitt program nedleggelse av fagbevegelsen, den gang, så ble dette oversett! Enkeltsakens makt synes å være langt sterkere en ideologi. For meg blir det et ustyrbart ”vinglesamfunn”.

Det var partilederdebatt i går, den ga jeg opp, det er tross alt kommune og fylkestingvalg, og dessuten synes ”brød og sirkus” å gjelde ennå.

Vel, det var bare dette jeg undret meg over i dag.

”Mot normalt” blir det nesten ikke regn i dag, og jeg skal prøve å få malt litt, oppunder takskjegget.