Dette er bare tankespinn, og ikke et serøst og illsint valgkampinnlegg, så bare les, og reflekter kanskje litt over det.
Her om dagen var det en som sendte meg denne:
“When you
want a thing done, “Don’t do it yourself”
is a good motto
for scoutmasters” Baden-Powell
Hmmmm, jo jeg har en del ting å lære der, men!
Noen minutter etter hører jeg på radioens nyheter at det ”ikke er skadelig” å sende ettåringer i barnehagen. Det var da godt, håper ingen som sender småttingene dit har trodd det.
Litt senere leser jeg i lokalavisa at idrettsanlegget, som ligger inntil, og brukes av skolene, flyter over av søppel. Han som fronter dette, sier at nå må kommunen komme på banen og få ryddet opp.
Det er lenge siden speidergrunnleggeren BP gikk vekk nå, men har hans ideer spredt seg litt vel langt utenfor det å være ment som hjelp til speiderledere.
Etter å ha vært engasjert i speideren i 10 år, og haugevis av år i andre organisasjoner, så sitter jeg og ”likesinnede” med inntrykket av at det stadig blir verre og verre å få med folk til lederverv, og ikke minst dugnadsinnsats. Stadig oftere blir vi anmodet av foreldre til å kjøpe inn tjenester i stedet.
Ok, jeg er sikkert gammeldags og snart utgått på dato, samt vond å snu, så jeg fortsetter å tro på ”min vei”. Som var å være hjemmeværende med ungene, og tilbringe tid sammen med de i ”åpen barnehage” (Komme og gå når ungene eller en selv ville, ungene fikk møte jevnaldrende, og det samme fikk foreldrene.)
Hva søppel angår anbefaler jeg å være såpass mye sammen med ungene at de blir opplært, og gitt "styrke til å gjennomføre", at slikt tar vi med hjem, eller kaster i søppelkassa. Vi burde ikke trenge kommuneansatte til den slags.
Jo da han var nok inne på noe, den gamle BP, men et helt samfunn som mener at andre skal gjøre alt for de, blir neppe en grei plass å leve i.
Hmm, var det noen som tenkte at det ikke er mulig å leve på en vanlig inntekt i ”verdens rikeste land, - jeg/vi vet at det går an, har prøvd det i 15 år, og anser ikke våre liv for dårligere, eller bedre, en andres!
Og så kom jeg på noe som nå min far pleide å si når jeg forektet div menninger, "det er mange veier til Rom" - men!
I morgen blir det tomatsnakk igjen.
3. sep. 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hehe, i disse valgkamptider er det jo lov å lufte noen meninger. Jeg er helt enig med deg i det meste av det du sier. En kan bare lure på hvordan det kommer til å bli fremover. Får håpe på en god valgdeltagelse og at folk engasjerer seg mer.
Det handler jo om prioritering - selv skulle jeg ønske jeg hadde gjort som deg og vært mer hjemme da ungene var små. Jeg tok heldigvis til vett og sluttet i en meget travel jobb, men da var de blitt 8 og 10 år.
Jeg har uansett klart å lære dem at de må rydde opp etter seg selv.
Det er nesten fascinerende mange ganger, å se hvordan folk bare slepper bosset sitt der de står og går! Og innstillingen om at 'noen/kommunen snart må komme å rydde opp' er jo helt utrolig. Jaja ...
Og litt videre tankespinn fra meg også. Kom til å tenke på et intervju jeg hørte med Mads Gilbert ( han "røde" legen). Husker ikke alle detaljene, men mener han ble spurt som lege om problemstillinger omkring moderne kosthold. Her er jo en del som mener vi bør legge om kostholdet i mer naturlig retning, tror det hadde noe med karbohydrater eller noe slikt å gjøre. Han satte det hele i perspektiv i forhold til alle dem som får for lite mat i verden.
Kanskje er det slik med barneoppdragelse også. Reelt sett er kanskje ikke forskjellen mellom hjem kontra barnehage så viktig. For de fleste barn er begge alternativer "fullgode". Hvis man er opptatt av barns oppvekstforhold bør man kanskje heller fokusere på dem som virkelig har problemer.
Ja Marit, vi får bare oppfordre alle vi kjenner til å delta ved valget, likegyldighet er skumle saker.
Jeg har ikke møtt noen gamle her i Norge, Nefertiti, som har angret på at de "arbeidet for lite" i livet, men møtt mange som på slutten angrer på at de brukte for mye tid på jobben. Det må da si oss noe!
Enig med deg der Bønna, forskjellen er ikke så veldig stor for barna i det praktiske, om de oppdras hjemme eller i barnehagen, men forskjellen er stor for foreldrene, og oppgaven de har som rollemodeller. Men som sagt, det er mange veier frem til Rom.
Flott å engasjere seg for de som sliter mye, og jeg anbefaler da "selvfølgelig" speideren for unger som sliter i lokalmiljøet. Speideren tilbyr vennskap, og lærer bort kunnskap om sunn helse, både i kropp og sjel. Vi prøver å fange opp de som ikke er engasjert i andre lag og foreninger, for å gi de hjelp til selvhjelp, uansett hva de, eller deres foreldre har av begrensninger, helse, økonomi osv. Nevner kort at speideren er verdens største fredsorganisasjon med 38 millioner medlemmer, og da med særlig fokus på barn i krig.
Anbefaler speideren, også for voksne!
Legg inn en kommentar