10. sep. 2011

”De’ ær noe jæ’ lurær’ på se’”

Det er valgtider, og som vanlig synes ikke jeg å følge ”alle andre” der heller. Fredrikstads revyfigur Raymond sier ”De’ ær noe jæ’ lurær’ på se’”, og det samme sier jeg, vi har sikkert noen likheter Raymond og jeg.

Ideologi-shopping, eller kanskje hopping, blir vanligere og vanligere. Jeg har venner som ett valg tror på markedskreftene og det selvstendige individets vei, for til neste valg og sverge til felleskapstanken og sosialismen, og kanskje valget deretter legge det i vår herres hender, - hvis de får kontantstøtte. Og det er saken. ”folk” velger parti ut fra en, eller i beste fall 2, enkeltsaker.

For meg er det uforståelig (som så mye annet) at en kan hoppe slik frem og tilbake i ideologier. Joa, det er klart, muligens, at en gjennom et langt liv sakte kan sige over i en annen leir, men at en gjør det hvert annet år – hmmm – rart.

Min ideologi ligger fast, jeg velger det partiet som ligger nærmest, og så forsøker jeg å påvirke det ut fra hva jeg føler er riktig. Vi tror kanskje at en må være aktiv og innmeldt i partiet for å påvirke, men det trenger en ikke. Særlig her på lokalplan er det enkelt, en treffer politikerne på butikken, på kaffe, på gata osv, og da kan en forfekte sin mening dirkete, ansikt til ansikt. Skulle en ikke treffe de der ute, så send en e-meil eller 2, ofte,om "nødvendig", det virker bedre en det meste.

Politikere som har vært med en stund har en tendens til å mene at de vet bedre en folket, hvilket de må ”justeres” på. Sendt en meil, eller ta de på butikken.

Jeg får av og til forespørsel om å være med i partiet, stå på liste osv, men takker nei. Å sitte på endeløse møter sammen folk som elsker å høre sin egen stemme for lydens skyld, ja det finnes en del av dem, passer ikke for meg. Jeg må ha det mer konkret, må samarbeide og handle så jeg ser resultater, om det enn er små skritt i riktig retning, raskt.

Tar med en ”episode” for en 20 års tid siden, hvor jeg var sterkt engasjert i fagbevegelsen. Under et landsmøte var det mange som tok til orde for at nå kom de til å stemme på et ”nytt” parti, utelukkende for èn saks skyld. Debatten gikk høyt, og tross argumenter som forklarte at det partiet hadde i sitt program nedleggelse av fagbevegelsen, den gang, så ble dette oversett! Enkeltsakens makt synes å være langt sterkere en ideologi. For meg blir det et ustyrbart ”vinglesamfunn”.

Det var partilederdebatt i går, den ga jeg opp, det er tross alt kommune og fylkestingvalg, og dessuten synes ”brød og sirkus” å gjelde ennå.

Vel, det var bare dette jeg undret meg over i dag.

”Mot normalt” blir det nesten ikke regn i dag, og jeg skal prøve å få malt litt, oppunder takskjegget.

6 kommentarer:

Marit sa...

Enig med deg, det er for mange vinglete velgere. Men det er litt symptomatisk for de som synes at "gode" tilbud er viktigere enn helheten. Jeg har nok vinglet litt i min tid som velger jeg også, men det er i hvertfall på samme politiske side ;-) Ha en fin helg!

Red Hobbitt sa...

Heiii! Der er du jo igjen.

potentilla sa...

Mange shopper parti som de shopper alt annet. Og stemmer på stortingspolitikere når det er kommunevalg. Lar meg irritere, men det nytter fint lite ;)

Harryford sa...

Takk det samme Marit - litt sent ute i helgen - men likevel. :-)

Her er jeg igjen ja Red Hobbit - det ble en lang pause, og egentlig skulle den ha blitt ennå lengre, for hva hage angår er det stillstand. Men drømmene, ja og hagen, er nå der og venter på at jeg skal få somla meg ferdig med "alt det andre"!

Ja Potentilla, det nytter lite, men kanskje litt hviss vi "lufter" det litt. ;-) I ettermiddag går jeg ned og gir min stemme.

Bønna sa...

Kanskje er det motsatt at velgernes grunnsyn er stabilt, men at det ikke passer med slik partiene ser verden. Da vil det kunne se ut som om velgerne vingler når de forsøker å finne det partiet som passer mest til eget syn avhengig av hvilke saker som til enhver tid er fremme.

Harryford sa...

Interessant tanke Bønna, og ser en i litt lange linjer ser en tydelig sentrumstilnærmingen på riksplan. Særlig med tanke på om en skal bruke offentlige eller private midler som "hjelpemiddel" mot målet.
Jeg synes faktisk lokalpoliterne holder mer på sin ideologi.