Plukksalat

Plukksalat er for meg lik Amerikansk plukksalat. Den salaten som "alle får til"!

Ikke så høyt elsket kanskje, men likevel mye spist, siden det var den som overlevde vårens mange værskifter.

Det er lørdag og jeg har god tid, ikke minst siden jeg gledet avisbudet ved å vente på han ved kassa når han kom 03.30 - så jeg tar med en liten historie fra våren 64.

Den våren var jeg nesten 6 år, og i egne øyne nokså stor. Dette ble nok uttalt titt og ofte, så en dag sa far at jeg som var så stor vel kunne gå og kjøpe persille og salatfrø til han.
Njaaa, det var ingen liten tur, 1,5 km en vei, men like mye at en måtte gå til øyas østside, og der var det en annen guttegjeng som rådde grunnen, det var slik i den tiden, vi hadde roder!

Jeg ble utstyrt med en blå femmer, og avsted bar det. Turen gikk greit den, ingen rodevaketer var i sikte, og jeg kom helskinnet frem.
Jeg hadde vært hos frøknene Gøthesen en gang før, men da sammen med mor. Nokså skummelt, siden de var eldgamle (men de levde i mange år etterpå - pussig ;-)), og bodde i et tidligere bakeriutsalg, som bar preg av å ha hatt sin storhetstid for mange år siden. Når huset til alt overmål lå inne i et mørkt skogholdt, var det så vidt motet holdt, - men en var jo stor.

Heldigvis sto butikkdøra åpen, nåja butikk, de solgte ikke annet en frø, og sortimentet var på knapt 50. Agathe var på plass bak glassdisken, og jeg fremførte erendet. En pose kruspersillefrø, en pose bladpersillefrø, og en pose plukksalatfrø, den Amerikanske la jeg til. - Ja du liker den Amerikanske best du også, så Agathe" - Njaa - jeg er ikke så sikker på det - tenkte jeg, for egentlig likte jeg ikke salat noe særlig, men svarte for sikkerhets skyld ja!
Agathe smilte, og sa at det tar vi en sjokolade på. Fra en fin liten dropsboks tok hun frem en sjokolade på størrelse med 2, ok store, sukkerbiter, fint innpakket i gult papir med skrift. Hun spurte om jeg hadde smakt den før, men nei, det hadde jeg ikke. Vel, den er for voksne men du som er så stor liker den nok. Lese kunne jeg ikke, så hun sa den het Cognac. Det er litt likør i den sa hun, men det går nok bra. Hun tok en selv også! Sjokoladen var himmelsk, og langt bedre en kokesjokoladen vi fikk i sølvpapir på lørdagen. Både likør og cognac hadde jeg hørt om, og visste at det ble en i godt humør av, så hjemturen gikk lett som bare det.
Dette er uten tvil mitt beste minne om Amerikansk plukksalat. ;-)

Dyrker fremdeles Am plukk, men i senere tid er det tatt frem nyere, mer sprø, og mindre syrefulle sorter som, og her bare låner og redigerer jeg en liste i fra Havenytt

Australsk gul Lys gulgrøn
Black Seeded Simps. (42 dage) Lysgrøn. Valgt til bedste salat i USA
Cocarde (50 dage) »Giant Red Oakleaf«. Meget flot
Frillicé Intenst grønne og krusete blader med isbergssalatens friskhet.
Grand Rapids Kruset, grøn garneringssalat
Lolla Rossa (60 dage) Kruset, grøn med røde kanter
Oakleaf Skinnende grøn. Delikat, tynde blade
Red Sails (50 dage) Skinnende dybt vinrøde blade
Red Salad Bowl Rød. Egebladet
Salad Bowl (48 dage) Lysgrøn. Egebladet
Till Roset i gul-grønne farver, spidse blade

Begge typer Sallad Bowl har jeg dyrket og går god for, mildere og sprøere en Am plukk.

Nok salat for i dag.

I går, vanlig arbeidsdag, garasje. Trøtt sovna klokka 22.30. Mye frisk luft.

I dag til Stokke, ikke for NM - fri og bevare meg, men for å hente ny pusefrøken, endelig.