2. nov. 2008

En isdronning, en isprinsesse, og litt vemod!

Verken med overskriftens isdronning og ei heller isprinsesse, tenker jeg på eldstemanns tennåringsveninner! - Skjønt, når de er i "det lune" kunne deres ansiktsutrykk føre tankene i en slik rettning!

Nei, får ta dette kronologisk. Isdonningen er Knut Nærums relativt nyskrevene Knut Gribb fortelling for radioteateret, som har de sendt de 2 siste lørdagene! Dette er en ren røverhistorie om en forsøkt kidnapping av isdronningen Sona Henie, ombord i amerikabåten Stavangerfjord!. Meget fornøyelig, og akkuratt passende for øret under vedkapping og kløyving, noe jeg har bedrevet de 2 siste lørdagene!

Isprinsessen derimot, er "underholdning" av en annen art! En krimfortelling av svenske Camilla Läckberg.
Dette er hennes debykrim om forfatteren Erica Falk og hennes venn, politmannen Patrik Hedström, i tettstedet Fjälbakka på den svenske vestkyst.
Foruten selve "mordgåten" er det en mesterlig skildring av av et tettsteds mennesker, med deres innerste tanker og reaksjoner!
For å "overleve sosialt" i slike små smafunn, er det nødvendig å holde alt utenom det rent daglige skjult! Det kan over tid, i værste fall, lede til misforståelser, som får alvorlige konsekvenser! Les og lær, og nyt!

Cammilla skriver utrolig bra, selv i hennes"debykrim"! Jeg har, ved tilfeldigheter, lest mange debyromaner, og koser meg over dem. Forfatterne har sååå mye å si i første boka, og en kan føle deres streben på å ikke ta med "alt"! Likevel ligger det often en slags boblende energi på lur i slike bøker! Herlig!

Oppvokst på et sted lik Fjällbaca, (har foresten vært et par ganger i Fjälbacka tidlig i 70 årene, før turistene overtok!) fant jeg mange gjenkjennelsens trekk!

Øya jeg kommer fra hadde 600 beboere, og jeg kjente, eller rettere kjente till, alle! Ikke bare det, jeg mener å ha snakket med alle og! Dette skyldes at jeg var en ivrig visegutt, ofte brukt av steds kolonilhandlere! Jada det het kolonilahandlere den gangen!!!
Når jeg i tillegg syklet med avisen Vestfold Arbeiderblad, og innkrevde dens kontingent, ble det mange besøk i de "100" hjem! Ja og så skolevenner da selvfølgelig!
Det er litt pussig, nå i ettertid, å tenke på at jeg faktisk kunne si å ha snakket med alle på øya, og kjente alle 600 med navn!
Hva jeg ikke kjente til, var alle deres innerste tanker og hemmeligheter, slik Camilla avslører i sin bok! I ettertid derimot, har det også på "min øy" dukket opp "lik" i skapene"! Men de blir nok værende i sine skap!

Overskriftens vemod tilskrives at det i løpet av en lang årrekke vokste frem noe i "mitt indre", som førte til at jeg "in the end", kun hadde "omgang" med meg selv! Rart, med den bakgrunnen! Vel, den "trenden" har nå blitt snudd, selv om "gamle sosiale høyder" nok aldri nåes!

Litt vemod tilskrives også det faktun at jeg på min kontinuerlige ryddeferd eiendommen rundt, i går begynte nedriving og oppkapping av guttenes selvsnekkrede hytte. Den så ut som et gigantisk skjærereir, delvis nedblåst. Slik har den stått ubrukt et par år, og tiden var kommet for "å gå videre"!
Mange minner strømmet på etter hvert som sagen kappet plankene klare for ovnen! De skeive spikerene, blå tomler, plaster etter sagen, gråt, mestre-glede, rødmaling "over alt", saft og kjeks, drømmen om "skyskraperen", overnattingene i hytta, som bare ble med praten! - og guttene og venners glede over å få bruke kreative evner i fri utfoldelse! Ingen "hage" i alle fall i nærheten så - ser ut, som vår!!!
Plassen der hytta sto, skal nå bli "den stille plassen under bøka"! Skulle dagens overskrift heller vært - kontrapunkt!

Vel så var halvannen time av morningen fordrevet, det begynner å bli liv i huset. Guttene har spillehelg med korpset, øving fredag, ditto hele lørdagen, og i dag drar de avsted til Skien for mer øving, og seinere i ettermiddag, konsert sammen med et annet korps på Herøya. Fruen og jeg følger etter i 3 tiden!
Solen skinner, det er 1 miusgrad, og jeg håper å få noen timer ute, før vi drar avsted!

En riktig fin søndag, til dere som har klart å lese helt hit! ;-)

7 kommentarer:

Mokki sa...

Livet er i kontinuerlig endring, og du er heldig som både kan følge dine egne og guttenes endringer. Takk for en koselig fortelling på søndagsmorgenen :)

potentilla sa...

Har også sansen for Camilla L, det finnes nok mange sånne samfunn rundt om. Jeg vokste opp på Svalbard (før flyplass..)og det forklarer antakelig endel for mitt vedkommede....

Ellea sa...

Takk for en nydelig historie på søndags formiddag:-)

Isprinsessen gikk forøvrig som serie på NRK for en tid siden.

Inghild sa...

Du skriver så fint.......

New Dawn sa...

Takk for koslig blogginnlegg. Det gjør godt å stoppe opp i nuet og ta seg tid til å skue både bakover og forover i tid. Det setter livet i perspektiv både på godt og vondt. Vemod minner meg om høst, og er en følelse som jeg setter pris på.

Harryford sa...

Takker for hyggelig tilbakemeldininger på mine skriblerier! :-)

I 83 hadde jeg "festomgang" med ei jente, Gunn, som var oppvokst på Svalbard. Hun gikk på skolen her i byen!
Lærte da mye om samfunnet der oppe, og kanskje var ikke alt helt i tråd med det "offisielle" bildet!
Gunn derimot, stotrivdes og ville tilbake. Men livet ville det anderledes for hun!!!

Livets mange Kontrapunkt!!!

Line Cathrin sa...

Her ble det vemod ja.
Jeg tilbragte ungdomskole årene i en bygd med den gang 2500 innbyggere. Hvorav brorparten var over seksti og dermed ikke del av min verden. resterende hadde sladre egenskapene og småbygd genet i god behold. Jeg var fra byen......
vemod kan være fint. Men jeg føler på meg at jeg ikke trenger nå nå. Likevel husker jeg mye og mangt av hva ungene har gjort her. Nå skal jeg ikke bare rive ned en tre hytte. Vi skal rive hele fundasjonen for familien føler jeg. Men samtidig også flytte til en forhåpentligvis bedre tilværelse. Kanskje håp ikke kan eksistere uten vemod og vise versa?