Hele mitt yrkesaktive liv, som begynner å telle noen år nå, har jeg med unntak av 3 år, jobbet i privat sektor. Der må du vær dag ovenfor kunden prestere og levere fullt ut iht. avtaler, både hva angår kvalitet og, funksjonalitet. Du må levere til rett pris, og rett tid, og ikke minst må du levere en service ovenfor kunden, slik at kunden videreformidler positiv omtale av deg. Fyller du ikke ut alt dette, står du snart uten jobb, neste uke, måned, år!
Fra min tid innen offentlig sektor, og senere erfaring hentet fra div offentlig, synes ikke samme regler å gjelde. Følger en ikke opp krava der, blir en enten forflyttet ”nedover”, eller skolert og flyttet oppover . . . , i systemet.
Men for å komme til poenget, i privat sektor pleier avgjørelser å kunne bli tatt raskere jo nærmere du kommer ”toppen”, mens i det offentlige, og i særdeleshet Nav, synes det motsatte å gjelde.
Etter gårsdagens ringerunde, hvor jeg begynte på ”toppen”, hva angår vielsesattest, nevnt i forrige innlegg, erfarte jeg at jo høyere opp, jo mer rigid, og større vegring for å ta avgjørelser, ble det. Jo lenger ned i systemet, jo mer menneskelig forståelse, og vilje til å ordne opp, møtte jeg.
Tinghuset hadde selvfølgelig ikke papirer som var så gamle, så da ble alternativet Statsarkivet på Kongsberg, med laaaang ventetid. Derfor telefonene til Nav.
Vel, enden på visa ble, (får jeg håpe), etter 4 "telefonoversettinger" hos Nav, at søknaden kunne sendes uten papiret som var forsvunnet etter 55 år, til tross for søknadens ord - MÅ.
Neste gang vil jeg si noen ord om meg og partishopping.
Når snøen kom for fort - nødløsning blomsterløk
for 13 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar