Overskriften fant jeg i boka "59 - og alt det der" - Boka er en flott blanding av et kritisk blikk på vårt levesett, og morsomme betraktinger! - Men grunn til at jeg festa meg ved ordet er ikke bankturen vi tok i går. Vi ville ha en forhåndsprat om lån til byggeprosjektene. Det ser ut til å gå greit, og valget blir slik jeg ønsket, et Flexilån. Fungerer likt en kassakreditt. Betaler rente for det til en hver tid du bruker av lånet. Renten er flytende og samme prosentsats om et vanlig lån. Prisen for å ha "kassakreditten" er 600 kroner i året, eller 50 kr måneden - som banken helst vil si! - Må ha en takstmanns "verdivurdering" av huset først - og det koster kr 1700.- ! Finanskrisens skyld - sier de!
6 timer sammenhengende tordenvær i går ettermiddag/kveld, ga heller ikke de store bekymringene. Tor var ikke rett over huset, men pcèr-telefoner-tv osv måtte være utkoblet!
Noe som bekymrer - er situasjonen i speideren, det viser seg at økonomien har vært "rammet av finnanskrisen", og jeg har "selvoppnevt" tatt grep for å få den i rute igjen. Dessverre ser det ut at vi har gått glipp av 30000 fra Frifondet i 2008 - grunnet manglende søknad! Det er mange vafler det! - Noe må gjøres med "ledelsen!
Det er i alle fall bekymringsfullt at jeg nå ser ut til å påta meg mer en godt er - og jeg kjenner utfallet av det - men klarer ikke å la være!
Men bekymringskapasiteten. Med 30 år som "kretsmester" i bekymringer har jeg etter hvert utvikling en egen teori som sier at en kun klarer å håndtere et visst antall bekymringer av gangen! Fyller en på med nye, blir noen fortrengt. Selvfølgelig gjelder "sterkestes rett og så der! Men teorien åpner muligheten for fortrengning av andre bekymringer. Forfatteren av ovennevnte bok mener det samme! Den er, tross alt, morsom denne "teorien" - når en ser det litt fra utsiden! Og ordet var herlig synes jeg!
Fredag - og har ingen planer!
Ps Høstastersen har begynt å blomstre nå!
.
Nok en amaryllis i blomst!
for 13 timer siden
4 kommentarer:
Å, nei - det der var mye penger for ei speidergruppe. Har hatt mine loppemarkeder og kakebasarer.
Summen av bekymringene er konstant, man må bare prioritere hva man skal bruke energi på. Jeg lærte ved passering av de 40 at man ikke kan få gjort alt og kan heller ikke klandre seg selv for alt.
Høstastersen fra Line S. satte jeg ved foten av et av de eldste trærne her. Den har ikke blomstet ennå.
Jeg tror du har helt rett, det er visse grenser for hvor mange bekymringer en kan ha i hodet på en gang. Det blir nok de verste som forblir i forgrunnen av hodet, og de andre ikke fullt så skrekkslagne bekymringene blir fortrengt de de bakre lag...
For mange bekymringer sliter på hodet, det er helt sikkert! Prøv å ta det litt med ro, det meste går bedre enn fryktet ;-)
Vel "fordelen" med bekymringer er som dere sier, at det som regel ikke blir så ille som en tror - tenkte! Det gjelder å se positivt på det! ;-)
PS Det er selvfølgelig den irriterende melduggen på høstastersen! (men ikke så ille i år)
Jeg vet at du har barna der, men jeg vet også at du har avtjent langt mer enn din del av "verneplikten"...
Finnes det ingen andre som kunne fått litt glødende kull på sitt hode? Med litt støtte og løfte om veiledning?
Legg inn en kommentar