Dobbelt tele.

Fredagen ble grå og sur, og kampen mot telen syntes håpløs. Min oppgave i "Realityserien - livet og en husutbygging", å få laget murfundament og mur for utbyggingen.
Jeg brukte 5 timer på en drøy kubikk med jord, stein, og røtter. Slagdrill med meisel må til for å hakke meg nedover. Steinene er så fastfrosset at selv 4 ton jekkekraft må gi opp. Det føles som å flytte Sahara - sandkorn for sandkorn. Men èn kubbikk - er bedre en ingen kubikk.

Irriterende er det at tempen går ned mot 12-13 minus på natten, og med en "bakketemp" rundt null, er det ikke lenge for en har 20 cm med steinhard tele.

I går, lørdagen - hvor det forresten var strålende sol og deilig, kjempa jeg meg gjennom en utflata sandhaug hvor telen bare var 15 cm. Flott - helt til jeg satte spaden i jorden og oppdaget et under 5 cm med løssand var det nye 10 cm med tele! Pussig, men det var vel barfrosten i høst som tinte delvis - før vinterens nye frost kom.

Håper ikke "rekord" potetbøndene litt lenger syd på kysten også finner dobbelt tele, for de mener det er frostfritt under snøen, og at potetene skal i jorden så snart snøen er vekkfrest!

Så er det bare å fastslå at det ikke blir noen grønne aktiviteter på meg i år - heller, de må nok en gang prioriteres vekk!
Drivhuset jeg hadde håpet på å få bygget ferdig i mars, forsvant i forsinket garasjebygging, ikke minst takket våre store snømengder og kulde. Ja og egen stahet over detaljer.

Jeg får botanisere i dere andres blogger - noe det har blitt liten tid til i det siste.

Ps. Spise har jeg vært flink til i vinter. Jeg tok frem vekta som har fått hvile 3/4 år nå, og så at jeg er 12 kg over - vekt i forhold til høyde - for et sundt liv - og denne gang kan det ikke bortforklares med nye muskler! Skal tro om stahet og mangel på bedre vitende er tung substans!

Klokken er 8 på morran og solen skinner, det blir nok en fin dag :-)