Hvit jul, katten, og en lastebilsjåfør.

Sakene i overskriften har ingen ting med hverandre å gjøre, men jeg får prøve å finne noen lysere skyer å vandre under en gårsdagens! Jo det står ikke til å nekte for at jeg føler meg som Tussi i hundremeterskogen, hun - eller er det han, som har en liten regnsky trofast hengende over hode, uansett hvor hun/han beveger seg!

Del 1 - Hvit jul.
Hvit jul er det i alle fall ute, og det er slettes ikke givet her i vannkanten. Riktignok var været knapt egnet til utendørs bevegelse i går, det snødde fuktig vannrett, men hvitt er det! Hadde vi fått et glimt av solen nå, ville det ha vært et julekort verdig!
Regner med at det har kommet ca 25 cm med våt snø i natt, så da har en noe å gjøre en times tid seinere i dag!

Del 2 – Katten
Det er dessverre ingen fremgang hva kattens psyke angår. Vi har hatt henne 6 måneder nå, hun ble forresten 2år julaften, men ingen bedring er å spore. Riktignok beveger hun seg nå relativt fritt omkring i huset, men er like menneskesky som da vi fikk henne. Kommer vi nærmere en 3 meter, rømmer hun under noe! Får vi tak i henne for en ”tilvenningskos” går det dager før vi ser henne igjen!
Vi har besluttet å få en ny katt, og er på søken etter en langhåret tigerstripet kattunge! Minsten er helt sjuk etter å ha noe å kose med! Vil ikke ha en omplassert denne gangen! Noen som har tips!
Luca får leve sitt liv som best hun kan, mat og varmne får hun i alle fall.

Del 3 – En lastebilsjåfør.
Dette er en historie jeg har tenkt å dele med dere tidligere – selv om jeg nok helst ikke burde gjøre det, men nå passer den for bedring av sinnets munterhet!

Til oppfylling av garasjemuren gikk det store mengder stein, kanskje så mye som 20 kubikk. Siden jeg ikke ville, og bilene ikke kunne, tippe dette oppi, måtte de tippe ved siden av, og jeg måtte lempe hver og en innfor muren! Et blodslit, men jeg ville det slik – særlig med episoden etter graveren!
Til slutt mangla det bare et par kubikk, og han som hadde kjørt stein for meg skulle komme med et lite lass på mandagen! I det skulle det også vær stein han mente var godt egnet til steingjerdet ved siden av!
Vel mandagen kom, men ikke noe stein, ditto tirsdag, ditto onsdag. Torsdagen tok jeg hengeren og kjørte en del lass selv. Han var selvfølgelig ikke å nå pr telefon!
I middagstider var jeg ferdig, muren var fylt opp og klar til pukking før støping. Jeg var dønn utslitt etter slik galskap, og bevilget meg en middagshvil!

Litt ute i den hørte jeg en lastebil komme, og stoppe. Jeg fikk bange anelser – lå musestille og lyttet som på harejakt, - og der hører jeg at lasset tømmes!!!! Jeg hopper ut avsenga. Løper ned trappene, ut kjellerdøra og ned til veien, - svarte ……….. det ligger et ……..lass midt i innkjørselen! Jeg bort til sjåfør og røsker opp døra, og spør hva fanden han driver med, han ser vel at jeg ikke trenger noe stein nå!!! Han ser rart på meg, veldig rart, og så kommer en masse jeg ikke husker noen ting av! Jeg husker bare at jeg sa kjøøøøør!

For en nedtur, absolutt dønn utslitt etter en uke med lemping, gleden over at jeg endelig var ferdig, og så dette. Likså ille var det at han tømte det over haugen med pukk jeg skulle bruke neste dag! I tillegg er det er vel unødvendig å si at de steina egentlig var altfor tunge til å bruke i steingjerdet, men jeg hadde ikke noe valg, og jeg kjempet i dagevis med sekketralle og buksering bortover veikanten med disse!
Men det jeg helt neglisjerte under seansen med sjåføren, var hans høyst forbausede blikk, og i ettertid ditto fra de forbikjørende! Vel - greia var at jeg sto der kun iført underbukse og gummistøvler! Heldigvis ikke i konas rosa - gummistøvler!!! Temepratur 8 grader!
I ettertid ler jeg godt av dette, og sjåføren har fremdeles ikke fått noen betaling, noe han selvfølgelig får – om en stund!

Ja ja, 2. dag jul, skulle reist til mine foreldre, men utsetter det til i morgen. Dels etter deres ønske, og dels etter mitt. De må hvile ut etter julebesøk, og jeg trenger å finne - nei ikke skjegget - men formen!

Han en riktig fin 2. dag!